Fysikktabeller

Konstanter, enheter, stoffdata, astronomi, partikler og formler for Fysikk 1 og Fysikk 2. Søk etter et stoff, en størrelse eller et symbol.

Fysiske konstanter

F1 · F2

Størrelse	Symbol	Verdi	Enhet
Lysfarten i vakuum	c	2,99792458 · 10⁸ eksakt	m/s
Plancks konstant	h	6,62607015 · 10⁻³⁴ eksakt	J s
Elementærladningen	e	1,602176634 · 10⁻¹⁹ eksakt	C
Boltzmanns konstant	k_B	1,380649 · 10⁻²³ eksakt	J/K
Avogadros tall	N_A	6,02214076 · 10²³ eksakt	mol⁻¹
Gravitasjonskonstanten	γ, G	6,6743 · 10⁻¹¹	N m²/kg²
Tyngdeakselerasjonen (standard)	g	9,81	m/s²
Coulombs konstant	k_e	8,98755 · 10⁹	N m²/C²
Elektrisk feltkonstant (permittivitet i vakuum)	ε₀	8,8541878 · 10⁻¹²	C²/(N m²)
Magnetisk feltkonstant (permeabilitet i vakuum)	μ₀	1,25663706 · 10⁻⁶ ≈ 4π · 10⁻⁷	T m/A
Elektronets masse	m_e	9,1093837 · 10⁻³¹	kg
Protonets masse	m_p	1,67262192 · 10⁻²⁷	kg
Nøytronets masse	m_n	1,67492750 · 10⁻²⁷	kg
Atommasseenheten	u	1,66053907 · 10⁻²⁷	kg
Den molare gasskonstanten	R	8,314	J/(mol K)
Stefan–Boltzmanns konstant	σ	5,670374 · 10⁻⁸	W/(m² K⁴)
Wiens forskyvningskonstant	b	2,897772 · 10⁻³	m K
Rydbergkonstanten for hydrogen	R_H	1,0968 · 10⁷	m⁻¹
Bohrs konstant (hydrogen, E_n = −B/n²)	B	2,18 · 10⁻¹⁸ = 13,6 eV	J
Bohrradien	a₀	5,29177 · 10⁻¹¹	m
Normalt lufttrykk	p₀	1,01325 · 10⁵	Pa
Lydfart i luft (20 °C)	v	343	m/s
Høreterskel (referanseintensitet)	I₀	10⁻¹²	W/m²
Absolutt nullpunkt	0 K	−273,15	°C

SI-grunnenheter

F1 · F2

Størrelse	Enhet	Symbol
Lengde	meter	m
Masse	kilogram	kg
Tid	sekund	s
Elektrisk strøm	ampere	A
Temperatur	kelvin	K
Stoffmengde	mol	mol
Lysstyrke	candela	cd

Prefikser

F1 · F2

Prefiks	Symbol	Faktor
exa	E	10¹⁸
peta	P	10¹⁵
tera	T	10¹²
giga	G	10⁹
mega	M	10⁶
kilo	k	10³
hekto	h	10²
desi	d	10⁻¹
centi	c	10⁻²
milli	m	10⁻³
mikro	μ	10⁻⁶
nano	n	10⁻⁹
piko	p	10⁻¹²
femto	f	10⁻¹⁵
atto	a	10⁻¹⁸

Avledede SI-enheter

F1 · F2

Størrelse	Enhet	Symbol	Uttrykt i andre enheter
Frekvens	hertz	Hz	s⁻¹
Kraft	newton	N	kg m/s²
Trykk	pascal	Pa	N/m²
Energi, arbeid, varme	joule	J	N m = kg m²/s²
Effekt	watt	W	J/s
Elektrisk ladning	coulomb	C	A s
Elektrisk spenning	volt	V	J/C = W/A
Resistans	ohm	Ω	V/A
Kapasitans	farad	F	C/V
Magnetisk flukstetthet	tesla	T	N/(A m) = V s/m²
Magnetisk fluks	weber	Wb	T m² = V s
Induktans	henry	H	Wb/A
Aktivitet (radioaktivitet)	becquerel	Bq	s⁻¹
Absorbert dose	gray	Gy	J/kg
Ekvivalent dose	sievert	Sv	J/kg
Celsius-temperatur	grad celsius	°C	t = T − 273,15 K

Omregning av enheter

F1 · F2

Enhet	Verdi
1 elektronvolt (eV)	1,602177 · 10⁻¹⁹ J
1 atommasseenhet (u)	1,660539 · 10⁻²⁷ kg = 931,494 MeV/c²
1 kilowattime (kWh)	3,6 · 10⁶ J
1 kalori (cal)	4,184 J
1 atmosfære (atm)	1,01325 · 10⁵ Pa
1 bar	10⁵ Pa
1 km/h	1/3,6 m/s ≈ 0,278 m/s
1 liter (L)	10⁻³ m³
1 ångstrøm (Å)	10⁻¹⁰ m
1 døgn	86 400 s
1 år	3,156 · 10⁷ s
1 astronomisk enhet (AU)	1,496 · 10¹¹ m
1 lysår	9,461 · 10¹⁵ m
1 parsec (pc)	3,086 · 10¹⁶ m = 3,26 lysår

Greske bokstaver

F1 · F2

Bokstav	Navn	Typisk bruk
α	alfa	vinkel, alfapartikkel, temperaturkoeffisient
β	beta	betapartikkel, vinkel
γ Γ	gamma	gammastråling, gravitasjonskonstanten, Lorentzfaktoren
δ Δ	delta	endring (Δt, Δv)
ε	epsilon	indusert ems, permittivitet
η	eta	virkningsgrad
θ	theta	vinkel
λ	lambda	bølgelengde, desintegrasjonskonstant
μ	my	friksjonstall, permeabilitet, mikro, myon
ν	ny	nøytrino
π	pi	3,14159 …, pion
ρ	rho	tetthet, resistivitet
σ Σ	sigma	Stefan–Boltzmanns konstant, sum (ΣF)
τ	tau	tid, tau-lepton
φ Φ	fi	vinkel, magnetisk fluks
ω Ω	omega	vinkelfart, ohm

Tetthet

Ved 20 °C og 1 atm hvis ikke annet er oppgitt.

Stoff	Tetthet ρ (kg/m³)
Platina	21 450
Gull	19 300
Kvikksølv	13 550
Bly	11 340
Sølv	10 500
Kobber	8 960
Messing	8 500
Jern	7 870
Stål	7 800
Tinn	7 290
Sink	7 140
Titan	4 510
Granitt	2 700
Aluminium	2 700
Glass	2 500
Betong	2 400
Glyserol	1 260
Sjøvann	1 025
Vann (4 °C)	1 000
Vann (20 °C)	998
Is (0 °C)	917
Olivenolje	920
Etanol	789
Bensin	750
Eik	750
Furu	500
Kork	240
Karbondioksid (0 °C)	1,98
Luft (0 °C)	1,29
Luft (20 °C)	1,20
Helium (0 °C)	0,179
Hydrogen (0 °C)	0,0899

Varmekapasitet, smelte- og kokepunkt

Spesifikk varmekapasitet ved romtemperatur. Smeltevarme L_s og fordampningsvarme L_f ved 1 atm.

Stoff	c (J/(kg K))	Smeltepunkt (°C)	Kokepunkt (°C)	L_s (kJ/kg)	L_f (kJ/kg)
Vann	4 186	0	100	334	2 260
Is	2 100	0	–	334	–
Vanndamp	2 010	–	100	–	2 260
Etanol	2 440	−114	78,3	108	840
Kvikksølv	140	−38,8	356,7	11,4	295
Aluminium	900	660	2 519	397	10 900
Bly	129	327,5	1 749	23	866
Gull	129	1 064	2 856	64	1 645
Jern	449	1 538	2 861	247	6 090
Kobber	385	1 085	2 562	206	4 720
Sink	388	419,5	907	112	1 755
Sølv	235	962	2 162	105	2 360
Tinn	228	232	2 602	59	2 490
Wolfram	132	3 422	5 555	192	4 390
Nitrogen	1 040	−210	−195,8	25,7	199
Oksygen	918	−218,8	−183,0	13,9	213
Helium	5 193	–	−268,9	–	20,9
Luft (konstant trykk)	1 005	–	–	–	–
Glass	840	–	–	–	–
Betong	880	–	–	–	–
Granitt	790	–	–	–	–
Tre (typisk)	1 700	–	–	–	–

Resistivitet og temperaturkoeffisient

Ved 20 °C. R = ρL/A og R ≈ R₀(1 + αΔT).

Stoff	ρ (Ω m)	α (K⁻¹)
Sølv	1,59 · 10⁻⁸	3,8 · 10⁻³
Kobber	1,68 · 10⁻⁸	3,9 · 10⁻³
Gull	2,44 · 10⁻⁸	3,4 · 10⁻³
Aluminium	2,65 · 10⁻⁸	3,9 · 10⁻³
Wolfram	5,6 · 10⁻⁸	4,5 · 10⁻³
Jern	9,7 · 10⁻⁸	5,0 · 10⁻³
Platina	1,06 · 10⁻⁷	3,9 · 10⁻³
Bly	2,2 · 10⁻⁷	3,9 · 10⁻³
Konstantan	4,9 · 10⁻⁷	10⁻⁵
Kvikksølv	9,8 · 10⁻⁷	0,9 · 10⁻³
Nikrom	1,10 · 10⁻⁶	0,4 · 10⁻³
Grafitt	3,5 · 10⁻⁵	−0,5 · 10⁻³
Sjøvann	0,2	–
Germanium	0,46	−4,8 · 10⁻²
Silisium	640	−7,5 · 10⁻²
Rent vann	1,8 · 10⁵	–
Glass	10¹⁰ – 10¹⁴	–
Gummi	10¹³	–

Brytningsindeks

For gult lys, λ = 589 nm. n = c/v.

Stoff	n
Vakuum	1 (eksakt)
Luft	1,0003
Is	1,31
Vann	1,33
Etanol	1,36
Kvarts (smeltet)	1,46
Glyserol	1,47
Plexiglass (akryl)	1,49
Benzen	1,50
Kronglass	1,52
Flintglass	1,62
Safir	1,77
Diamant	2,42

Lydfart

Ved 20 °C hvis ikke annet er oppgitt. I faste stoffer: langsgående bølger i stor blokk.

Stoff	v (m/s)
Karbondioksid	259
Luft (0 °C)	331
Luft (20 °C)	343
Helium	1 007
Hydrogen	1 310
Vann	1 482
Sjøvann	1 522
Bly	2 160
Is	3 200
Tre (langs fibrene)	≈ 4 000
Kobber	4 760
Glass	5 640
Stål	5 960
Granitt	≈ 6 000
Aluminium	6 420

Lydnivå

L = 10 lg(I/I₀) dB, der I₀ = 10⁻¹² W/m². Typiske verdier.

Lydkilde	L (dB)	I (W/m²)
Høreterskelen	0	10⁻¹²
Rasling i løv	20	10⁻¹⁰
Stille bibliotek	40	10⁻⁸
Vanlig samtale	60	10⁻⁶
Tett bytrafikk	80	10⁻⁴
Rockekonsert	110	10⁻¹
Smerteterskelen	120	1
Jetmotor på 30 m	140	10²

Elektromagnetisk spekter

F1 · F2

Grensene er omtrentlige. Fotonenergi E = hf = hc/λ; hc ≈ 1240 eV nm.

Område	Bølgelengde λ	Frekvens f (Hz)	Fotonenergi
Radiobølger	> 1 m	< 3 · 10⁸	< 1,2 μeV
Mikrobølger	1 mm – 1 m	3 · 10⁸ – 3 · 10¹¹	1,2 μeV – 1,2 meV
Infrarødt (IR)	700 nm – 1 mm	3 · 10¹¹ – 4,3 · 10¹⁴	1,2 meV – 1,8 eV
Rødt lys	620 – 700 nm	4,3 · 10¹⁴ – 4,8 · 10¹⁴	1,8 – 2,0 eV
Oransje lys	590 – 620 nm	4,8 · 10¹⁴ – 5,1 · 10¹⁴	2,0 – 2,1 eV
Gult lys	570 – 590 nm	5,1 · 10¹⁴ – 5,3 · 10¹⁴	2,1 – 2,2 eV
Grønt lys	495 – 570 nm	5,3 · 10¹⁴ – 6,1 · 10¹⁴	2,2 – 2,5 eV
Blått lys	450 – 495 nm	6,1 · 10¹⁴ – 6,7 · 10¹⁴	2,5 – 2,8 eV
Fiolett lys	400 – 450 nm	6,7 · 10¹⁴ – 7,5 · 10¹⁴	2,8 – 3,1 eV
Ultrafiolett (UV-A, UV-B, UV-C)	10 – 400 nm	7,5 · 10¹⁴ – 3 · 10¹⁶	3,1 – 124 eV
Røntgenstråling	10 pm – 10 nm	3 · 10¹⁶ – 3 · 10¹⁹	124 eV – 124 keV
Gammastråling	< 10 pm	> 3 · 10¹⁹	> 124 keV

Friksjonstall

Typiske verdier. Statisk friksjonstall μ_s og kinetisk (glidende) μ_k. Verdiene varierer mye med overflaten.

Flater	μ_s	μ_k
Gummi mot tørr asfalt	1,0	0,8
Gummi mot våt asfalt	0,7	0,5
Gummi mot is	0,15	0,1
Stål mot stål (tørt)	0,74	0,57
Stål mot stål (smurt)	0,15	0,06
Aluminium mot stål	0,61	0,47
Kobber mot stål	0,53	0,36
Glass mot glass	0,94	0,40
Tre mot tre	0,25 – 0,5	0,2
Tre mot snø (våt)	0,14	0,10
Stål mot is	0,1	0,03
Teflon mot teflon	0,04	0,04

Planetene

F1 · F2

Middelavstand fra Sola er den store halvaksen i banen. Tyngdeakselerasjon ved overflaten (for gassplanetene ved skytoppene).

Planet	Masse (kg)	Radius (m)	Middelavstand fra Sola (m)	Omløpstid (år)	g (m/s²)
Merkur	3,30 · 10²³	2,44 · 10⁶	5,79 · 10¹⁰	0,241	3,70
Venus	4,87 · 10²⁴	6,05 · 10⁶	1,08 · 10¹¹	0,615	8,87
Jorda	5,97 · 10²⁴	6,37 · 10⁶	1,496 · 10¹¹	1,000	9,81
Mars	6,42 · 10²³	3,39 · 10⁶	2,28 · 10¹¹	1,88	3,71
Jupiter	1,90 · 10²⁷	6,99 · 10⁷	7,79 · 10¹¹	11,9	24,8
Saturn	5,68 · 10²⁶	5,82 · 10⁷	1,43 · 10¹²	29,5	10,4
Uranus	8,68 · 10²⁵	2,54 · 10⁷	2,87 · 10¹²	84,0	8,87
Neptun	1,02 · 10²⁶	2,46 · 10⁷	4,50 · 10¹²	165	11,2

Sola, Månen og Jorda

F1 · F2

Størrelse	Verdi
Solas masse	1,99 · 10³⁰ kg
Solas radius	6,96 · 10⁸ m
Solas utstrålte effekt	3,83 · 10²⁶ W
Solas overflatetemperatur	5 770 K
Solkonstanten (ved Jorda)	1,36 · 10³ W/m²
Månens masse	7,35 · 10²² kg
Månens radius	1,74 · 10⁶ m
Middelavstand Jorda–Månen	3,84 · 10⁸ m
Månens omløpstid (siderisk)	27,3 døgn
Tyngdeakselerasjon på Månen	1,62 m/s²
Jordas rotasjonstid (siderisk)	23 h 56 min
Jordas masse	5,97 · 10²⁴ kg
Jordas midlere radius	6,37 · 10⁶ m

Kosmologi

Størrelse	Verdi
Hubble-konstanten H₀	≈ 70 (km/s)/Mpc ≈ 2,3 · 10⁻¹⁸ s⁻¹
Universets alder	≈ 13,8 · 10⁹ år
Temperatur i kosmisk bakgrunnsstråling	2,725 K
Melkeveiens diameter	≈ 10⁵ lysår
Avstand til nærmeste stjerne (Proxima Centauri)	4,24 lysår

Atommasser og halveringstider

F1 · F2

Atommassen gjelder hele det nøytrale atomet, inkludert elektronene. Massen til elektron, proton og nøytron er partikkelmassen.

Nuklide	Navn	Atommasse (u)	Halveringstid	Henfall
e	elektron	0,000548580	stabil	–
p	proton	1,007276467	stabil	–
n	nøytron	1,008664916	10,2 min (fritt)	β⁻
¹H	hydrogen	1,007825032	stabil	–
²H	deuterium	2,014101778	stabil	–
³H	tritium	3,016049281	12,3 år	β⁻
³He	helium-3	3,016029322	stabil	–
⁴He	helium-4 (α-partikkel)	4,002603254	stabil	–
⁶Li	litium-6	6,015122887	stabil	–
⁷Li	litium-7	7,016003437	stabil	–
⁹Be	beryllium-9	9,012183065	stabil	–
¹²C	karbon-12	12,000000000	stabil	–
¹⁴C	karbon-14	14,003241989	5 730 år	β⁻
¹⁴N	nitrogen-14	14,003074004	stabil	–
¹⁶O	oksygen-16	15,994914620	stabil	–
⁵⁶Fe	jern-56	55,934936	stabil	–
⁶⁰Co	kobolt-60	59,933816	5,27 år	β⁻, γ
⁹⁰Sr	strontium-90	89,907728	28,8 år	β⁻
⁹²Kr	krypton-92	91,926173	1,84 s	β⁻
¹³¹I	jod-131	130,906126	8,02 døgn	β⁻, γ
¹³⁷Cs	cesium-137	136,907089	30,1 år	β⁻, γ
¹⁴¹Ba	barium-141	140,914403	18,3 min	β⁻
²¹⁰Po	polonium-210	209,982874	138 døgn	α
²²²Rn	radon-222	222,017578	3,82 døgn	α
²²⁶Ra	radium-226	226,025410	1 600 år	α
²³⁵U	uran-235	235,043930	7,04 · 10⁸ år	α
²³⁸U	uran-238	238,050788	4,47 · 10⁹ år	α
²³⁹Pu	plutonium-239	239,052163	2,41 · 10⁴ år	α

Elementærpartikler (Standardmodellen)

Ladning i enheter av e. Hver partikkel har en antipartikkel med motsatt ladning; fotonet, Z⁰ og Higgs-bosonet er sine egne antipartikler.

Gruppe	Partikkel	Symbol	Ladning	Masse (MeV/c²)	Spinn	Vekselvirkning
Kvark, 1. gen.	opp (up)	u	+2/3	2,2	1/2	sterk, svak, em.
Kvark, 1. gen.	ned (down)	d	−1/3	4,7	1/2	sterk, svak, em.
Kvark, 2. gen.	sjarm (charm)	c	+2/3	1 270	1/2	sterk, svak, em.
Kvark, 2. gen.	sær (strange)	s	−1/3	93	1/2	sterk, svak, em.
Kvark, 3. gen.	topp (top)	t	+2/3	172 700	1/2	sterk, svak, em.
Kvark, 3. gen.	bunn (bottom)	b	−1/3	4 180	1/2	sterk, svak, em.
Lepton, 1. gen.	elektron	e⁻	−1	0,511	1/2	svak, em.
Lepton, 1. gen.	elektronnøytrino	ν_e	0	< 10⁻⁶	1/2	svak
Lepton, 2. gen.	myon	μ⁻	−1	105,7	1/2	svak, em.
Lepton, 2. gen.	myonnøytrino	ν_μ	0	< 10⁻⁶	1/2	svak
Lepton, 3. gen.	tau	τ⁻	−1	1 776,9	1/2	svak, em.
Lepton, 3. gen.	taunøytrino	ν_τ	0	< 10⁻⁶	1/2	svak
Kraftpartikkel	foton	γ	0	0	1	bærer elektromagnetisk kraft
Kraftpartikkel	gluon	g	0	0	1	bærer sterk kraft
Kraftpartikkel	W-boson	W^±	±1	80 400	1	bærer svak kraft
Kraftpartikkel	Z-boson	Z⁰	0	91 190	1	bærer svak kraft
Skalarboson	Higgs-boson	H⁰	0	125 100	0	gir masse

Utvalgte hadroner

Baryoner har tre kvarker, mesoner har én kvark og én antikvark (strek over).

Partikkel	Symbol	Kvarker	Ladning	Masse (MeV/c²)
proton	p	uud	+1	938,27
nøytron	n	udd	0	939,57
lambda	Λ⁰	uds	0	1 115,7
sigma pluss	Σ⁺	uus	+1	1 189,4
omega minus	Ω⁻	sss	−1	1 672,5
pion pluss	π⁺	ud̅	+1	139,57
pion null	π⁰	uu̅ / dd̅	0	134,98
kaon pluss	K⁺	us̅	+1	493,68
kaon null	K⁰	ds̅	0	497,61
J/psi	J/ψ	cc̅	0	3 096,9

Bevarte størrelser i partikkelreaksjoner

Størrelse	Verdier
Elektrisk ladning	bevares alltid
Baryontall B	kvark +1/3, antikvark −1/3, baryon +1, antibaryon −1, mesoner og leptoner 0
Elektronleptontall L_e	e⁻ og ν_e: +1; e⁺ og ν̅_e: −1
Myonleptontall L_μ	μ⁻ og ν_μ: +1; μ⁺ og ν̅_μ: −1
Tauleptontall L_τ	τ⁻ og ν_τ: +1; τ⁺ og ν̅_τ: −1
Energi og bevegelsesmengde	bevares alltid (masse regnes som energi, E = mc²)

Formler

F1 · F2

Bevegelse (konstant akselerasjon)

Fart

v = v_{0} + a t

Posisjon

s = v_{0} t + \frac{1}{2} a t^{2}

Tidløs formel

v^{2} - v_{0}^{2} = 2 a s

Gjennomsnittsfart

\bar{v} = \frac{v_{0} + v}{2} s = \bar{v} \cdot t

Skrått kast

x = v_{0 x} t y = v_{0 y} t - \frac{1}{2} g t^{2}

Krefter

Newtons 2. lov

Σ F = m a

Tyngde

G = m g

Friksjon

R = μ N

Fjærkraft (Hookes lov)

F = - k x

Tetthet

ρ = \frac{m}{V}

Trykk

p = \frac{F}{A}

Energi og arbeid

Arbeid

W = F s \cos α

Kinetisk energi

E_{k} = \frac{1}{2} m v^{2}

Potensiell energi (tyngde)

E_{p} = m g h

Fjærenergi

E_{p} = \frac{1}{2} k x^{2}

Arbeid–energi

W_{Σ F} = Δ E_{k}

Effekt

P = \frac{W}{t} = F v

Virkningsgrad

η = \frac{nyttig energi}{tilført energi}

Bevegelsesmengde

p = m v

Impuls

I = F Δ t = Δ p

Bevaring

Σ p_{før} = Σ p_{etter}

Sirkelbevegelse og gravitasjon

Sentripetalakselerasjon

a = \frac{v^{2}}{r} = \frac{4 π^{2} r}{T^{2}}

Omløpstid

T = \frac{2 π r}{v}

Gravitasjonsloven

F = γ \frac{m M}{r^{2}}

Gravitasjonsfelt

g = γ \frac{M}{r^{2}}

Potensiell energi i gravitasjonsfelt

E_{p} = - γ \frac{m M}{r}

Banefart (sirkelbane)

v = \sqrt{\frac{γ M}{r}}

Unnslippingsfart

v = \sqrt{\frac{2 γ M}{r}}

Keplers 3. lov

\frac{T^{2}}{r^{3}} = \frac{4 π^{2}}{γ M}

Termofysikk

Termofysikkens 1. lov

Δ U = W + Q

Oppvarming

Q = c m Δ T

Faseovergang

Q = L m

Ideell gass

p V = n R T

Kelvin og celsius

T = t + 273,15

Bølger og lys

Bølgeformelen

v = λ f

Periode

f = \frac{1}{T}

Brytningsindeks

n = \frac{c}{v}

Snells lov

n_{1} \sin θ_{1} = n_{2} \sin θ_{2}

Gitter og dobbeltspalte

d \sin θ = n λ

Lydnivå

L = 10 \cdot \lg \frac{I}{I_{0}} dB

Elektrisitet

Strøm

I = \frac{Q}{t}

Ohms lov

U = R I

Resistans i leder

R = \frac{ρ L}{A}

Effekt

P = U I = R I^{2} = \frac{U^{2}}{R}

Elektrisk energi

W = P t = q U

Seriekobling

R = R_{1} + R_{2} + \dots

Parallellkobling

\frac{1}{R} = \frac{1}{R_{1}} + \frac{1}{R_{2}} + \dots

Polspenning

U = ε - R_{i} I

Elektriske og magnetiske felt

Coulombs lov

F = k_{e} \frac{q_{1} q_{2}}{r^{2}}

Feltstyrke

E = \frac{F}{q}

Felt fra punktladning

E = k_{e} \frac{Q}{r^{2}}

Homogent felt mellom plater

E = \frac{U}{d}

Kraft på ladning i magnetfelt

F = q v B

Kraft på strømleder

F = I L B

Sirkelbane i magnetfelt

r = \frac{m v}{q B}

Felt rundt rett leder

B = \frac{μ_{0} I}{2 π r}

Elektromagnetisk induksjon

Magnetisk fluks

Φ = B A \cos θ

Faradays lov

ε = - N \frac{Δ Φ}{Δ t}

Ems i stav

ε = v B L

Transformator

\frac{U_{1}}{U_{2}} = \frac{N_{1}}{N_{2}}

Vekselspenning

U_{eff} = \frac{U_{maks}}{\sqrt{2}}

Stråling og kvantefysikk

F1 · F2

Fotonenergi

E = h f = \frac{h c}{λ}

Fotoelektrisk effekt

E_{k, maks} = h f - W

de Broglie-bølgelengde

λ = \frac{h}{p}

Fotonets bevegelsesmengde

p = \frac{h}{λ}

Wiens forskyvningslov

λ_{maks} T = b

Stefan–Boltzmanns lov

P = σ A T^{4}

Energinivåer i hydrogen

E_{n} = - \frac{B}{n^{2}}

Heisenbergs uskarphetsrelasjon

Δ x \cdot Δ p \geq \frac{h}{4 π}

Spesiell relativitet

Lorentzfaktoren

γ = \frac{1}{\sqrt{1 - v^{2} / c^{2}}}

Tidsdilatasjon

Δ t = γ Δ t_{0}

Lengdekontraksjon

L = \frac{L_{0}}{γ}

Hvileenergi

E_{0} = m c^{2}

Total energi

E = γ m c^{2}

Kinetisk energi

E_{k} = (γ - 1) m c^{2}

Relativistisk bevegelsesmengde

p = γ m v

Kjernefysikk

Masse–energi

Δ E = Δ m c^{2}

Bindingsenergi

E_{b} = (Z m_{H} + N m_{n} - m_{atom}) c^{2}

Henfallsloven

N = N_{0} {(\frac{1}{2})}^{t / T_{1 / 2}}

Aktivitet

A = λ N

Desintegrasjonskonstant

λ = \frac{\ln 2}{T_{1 / 2}}

Kosmologi

Hubbles lov

v = H_{0} d

Rødforskyvning

z = \frac{Δ λ}{λ_{0}} \approx \frac{v}{c}

Konstanter etter CODATA 2018. Verdier merket «eksakt» er definert i SI. Stoffdata gjelder ved 20 °C og 1 atm der ikke annet er oppgitt, og er avrundet. Friksjonstall og enkelte materialverdier varierer med prøve og overflate.

Fag & kurs

Ungdomsskole

Videregående skole

Universitet / Høgskole

Eksamensløsninger

Fysikktabeller

Søk i tabellene

Fysiske konstanter

SI-grunnenheter

Prefikser

Avledede SI-enheter

Omregning av enheter

Greske bokstaver

Tetthet

Varmekapasitet, smelte- og kokepunkt

Resistivitet og temperaturkoeffisient

Brytningsindeks

Lydfart

Lydnivå

Elektromagnetisk spekter

Friksjonstall

Planetene

Sola, Månen og Jorda

Kosmologi

Atommasser og halveringstider

Elementærpartikler (Standardmodellen)

Utvalgte hadroner

Bevarte størrelser i partikkelreaksjoner

Formler

Bevegelse (konstant akselerasjon)

Krefter

Energi og arbeid

Bevegelsesmengde

Sirkelbevegelse og gravitasjon

Termofysikk

Bølger og lys

Elektrisitet

Elektriske og magnetiske felt

Elektromagnetisk induksjon

Stråling og kvantefysikk

Spesiell relativitet

Kjernefysikk

Kosmologi